Et par i 40-årene er arrestert etter det makabre funnet.
Moren til barna har tilstått den fryktelige tragedien.

Likene av åtte nyfødte barn skal ha blitt funnet på to ulike steder i landsbyen Villers-au-Tertre, helt nord i Frankrike ved grensen til Belgia, melder Sky News.

Det ene funnet ble gjort i en hage, mens det andre ble gjort på en annen eiendom rundt én kilometer unna.

Likene ble funnet i plastikkposer, og det er usikkert hvor lenge de skal ha blitt skjult på eiendommene.

For to dager siden ble politiet varslet etter av en familie som nylig hadde overtatt huset til det arresterte paret. Der fant familien barneknokler under hagearbeid, ifølge Le Figaro.

Dermed begynte politiet oppsporing av de gamle eierne og hentet inn sporhunder. Det ledet til funnene av ytterligere seks barn.

Paret som er pågrepet antas å være foreldre til alle de åtte barna. Begge foreldrene er 45 år. Politiet arbeider med å finne bevis som kan knytte paret til ugjerningene.

Nok en gang blir Frankrike altså rystet av spedbarnsdrap. Sist gang en liknende hendelse skjedde var i mars i år. Da innrømmet en kvinne å ha tatt livet av seks av sine nyfødte barn etter at likene deres ble funnet i plastposer i kjelleren hennes.

En fryktelig tragedie – for en gal verden vi lever i!
Noen sliter for å få barn – andre sliter for å bli kvitt de.

Kanskje best med fotodokumentasjon… Sååååå stor var fisken… NEI .. SÅÅÅÅÅÅÅ Stor.
Ikkje så lett å bli trudd…. (Den største fisken mister vi – som regel)
Les historia HER

Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen varsler at partiet hans kan støtte høyere skatter. – Skattene er allerede for høye. De bør heller settes ned, uttaler FpUs formann til FpU.no

Send inn bilder du er fornøyd med som har med fisk og fiske å gjøre! Ved midnatt mellom lørdag og søndag er siste frist for å sende inn bilder i Fiske-Fotos vennskapelige kamp, og tre finalister går videre til avstemmingsrunden som er åpen i ti dager. Finalistene offentliggjøres ca. halv ett søndag natt, og så blir det opp til dere hvilket bilde som vinner et slukskrin og to wobblere ;-)

gjelder det ALDRI lovovertredelser de eller deres likesinnede og medspillere begår eller har begått.
Og når de roper opp og krever maktbruk med alle midler og strengeste håndheving av en lov, da er det ALLTID mennesker utenfor klanen som skal tas. MERKELIG? – NEI!
Her i Larviksdistriktet er vi vant til det.

Når frigjorte selvbestaltede hyttebaroner og baronesser privatiserer områder rundt hytta og ved vannkanten, må da det være greit; man ferierer jo og vil ha sine behov dekket: Flaggstenger, plattinger og andre anordninger og gjenstander forteller tydelig friluftsglade ruslere at: Her regjerer og eier faktisk vi. Nyttige opplysninger for den allmenne ferdsel.

Folk med fiskestang som bor i kommunen er blitt myndig anmodet om å vandre annen rute, så en “hyttegutt” med familie slipper å se innfødte i utrendy og lafsete bekledning skygge for solnedgangen.

Kreative løsninger er baroniets eiere gode på: Vil de ha vekk et menneske som er milelangt unna å finne verdig til å oppholde seg i deres område, tar en loven (de er så opptatt av at andre skal følge) i egne hender og forbereder en liten mordbrann – eller tre.

St. Hans er hyggelig, men å brenne opp et uønsket “element”, et “skadedyr” i telt, ville skape en adskillig mer oppløftende stemning i baroniet – som selvfølgelig ikke ville bli berørt av flammene.
En får da tåle litt dårlig luft den tid det står på…

Tenk hvilken jubel og fest det ville blitt etterpå: Skåling av dyre polvarer og de gode følelsene som ligger i overbevisningen og gjennomføringen av paragraf 1 i baroniet: HER BESTEMMER VI.

Onde tunger, m.a.o. fastboende, men også andre hyttefolk, har vært opprørt og forskrekket over disse holdningene som har hatt fritt spillerom i alle kanaler i lang tid; de har påstått at klanens mentale klaviatur er særs dårlig utstyrt med nestekjærlighet, moralnormer og etisk bevissthet.

Feigt er et mildt ord om det å ikke ville sette søkelyset på de alvorlige kriminelle sidene ved denne saken – som bare kan karakteriseres som bevisst mental grusomhet fra de velbeslåttes gjeng.
Klanen av hyttebesittere burde kanskje være villige til å diskutere og gjøre rede for egne lovovertredelser og grove kriminelle handlinger før de gir seg på forsvarsløse og fredelige folk?

Det er vel ikke helt utenfor sakens kjerne å gjenta noen ord fra Arnulf Øverlands dikt; Du må ikke sove:
DU MÅ IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL,
DEN URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV!
JEG ROPER MED SISTE PUST AV MIN STEMME:
DU HAR IKKE LOV TIL Å GÅ DER Å GLEMME!

TILGI DEM IKKE; DE VET HVA DE GJØR!
DE PUSTER PÅ HATETS OG ONDSKAPENS GLØR!

JEG SKJØNTE DET IKKE. NU ER DET FOR SENT.
MIN DOM ER RETTFERDIG. MIN STRAFF ER FORTJENT.

JEG TRODDE PÅ FREMGANG, JEG TRODDE PÅ FRED,
PÅ ARBEID, PÅ SAMHOLD, PÅ KJÆRLIGHET.

JEG SKAKET AV FROST. JEG FIKK PÅ MEG KLÆR.
UTE VAR GLITRENDE STJERNEVÆR.

BARE EN ULMENDE STRIPE I ØST
VARSLET DET SAMME SOM DRØMMENS RØST:
DAGEN BAKENOM JORDENS RAND
STEG MED ET SKJÆR AV BLOD OG BRANN,
STEG MED EN ANGST SÅ ÅNDELØS, -

AT DET VAR SOM OM SELVE STJERNENE FRØS!

Øystein Meier Johannessen fra Hemnesberget opererer som skribent. Synspunktene hans er ofte så merkelige at han åpenbart har funnet det best å skjule seg bak psudonym. Ikke bare ett, men flere. Vi har opplevd at ikke-eksisterende «Carl Otto Neppelberg» har forsvart både ikke-eksisterende «Sylvester Kvitnes» og Øystein Meier Johannessen – som alle tre er én og samme person, nemlig: Ingen ringere enn Øystein Meier Johannessen (de to førstnevnte navnene eksisterer selvfølgelig ikke i Folkeregisteret!).

Mens Øystein Meier Johannessen er leder for sitt høyst private foretagende, Samfunnspartiet, opplyser Johannessen at «Neppelberg» og «Kvitnes» er «sympatisør(er)» og «støttespiller(e)» for samme parti. Felles for Johannessen/«Kvitnes»/«Neppelberg» er at han ofte ikke helt er i stand til å skille mellom sak og person. Så «voldsomt» har han opptrådt at han ifølge seg selv (les: «Carl Otto Neppelberg») er nektet å publisere innlegg på Rana Blads Polarsirkelsonen: Sjefredaktør i Rana Blad ”Kirsti Nielsen har utestengt meg fra sonen slik hun har gjort med Øystein Meier og Sylvester Kvitnes før meg”, klager Neppelberg på egen sone:
.

OBS! Dette skriver Neppelberg om seg selv – klikk her!
.

Hvem er så denne «merksnodige» Øystein Meier Johannessen? Jo, om ham kan du lese mer ved å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia (kraftfull tekst):
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Øystein Meier Johannessen – klikk her!
.

Hva er så det såkalte Samfunnspartiet? Heller ikke dette trenger utfyllende kommentarer herfra, det er nok å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia:
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Samfunnspartie – klikk her!

Så er spørmålet: Hvor troverdig og seriøs er denne Øystein Meier Johannessen/«Sylvester Kvitnes»/«Carl Otto Neppelberg»? Vurdér/bedøm selv! Det vil neppe overraske noen om Øystein Meier Johannessen snart vil dukke opp under sitt tredje, fjerde, femte og sjette pseudonym… Vi venter spent på fortsettelsen. En ting er sikkert: Han vil alltid bli avslørt – av seg selv!!

Følg med, følg med!

Når historien en gang skal skrives blir det vanskelig å unngå å nevne Sv’s ”samarbeid” med Ap og Senterpartiet. Det skal godt gjøres å finne et parti som har utslettet deler av egen politikk for makta, og svelget så mange kameler. **

La oss ta en titt på de største nederlagene, der SV har stemt mot egen mening for å fortsette samarbeidet med AP og Sp.

*”Månelandingen”. Sv ønsket rensing fra dag en på Mongstad. Regjeringen har utsatt dette. Planene om CO2 fangst på Kårstø er flyttet inn i fremtiden.

*Sv hadde ikke noe ønske om et lengre engasjement med oljesand i Canada. Det har resten av regjeringen. Staten har via Staoil Hydro investert i dette, og har ingen å planer om å kutte. Prosjektet er blitt omstritt, pga forurensing.

*Sv ønsket satsing på fornybar energi, som vindkraftverk sist det var stortingsvalg. Hittil er ingenting skjedd…

*Oljeboring i Barentshavet. Sv’s program var totalt i mot dette. Nå er det åpnet for boring, og man bør anta at dette ikke var noen liten kamel å fordøye.

*SV ønsket å frede Jan Mayen og Arktisk mot oljeboring. Da forvaltningsplanen for Norskehavet ble lagt fram i mai i år var korallrev og gyteområder foreslått fredet. Slik skulle det ikke gå – regjeringen har åpnet for oljeboring, og Sv’s syn ble ikke hørt av de to andre regjeringspartiene.

*Mange oljelisenser? Tidligere har de rødgrønne kritisert antallet oljelisenser som er gitt. Selv har de skapt rekord av slike og langt flere enn noen annen regjering til nå. Totalt 176 lisenser er gitt.

*Naturmangefold? Sv måtte inngå kompromiss for å få igjennom noe av egen politikk. Resultatet blir at miljøet til havs ikke blir vernet på langt nær så bra som natur på land.

*Påleggene (klimatiltakene) regjeringen skulle gi petroleumsindustrien er foreløpig lagt på is. Det var ikke ønsket av SV opprinnelig.

Framover har vi nå regjeringens ønske om å bygge gigantmaster i bl.a. Hardanger. Dette har medført at AP lokalt protester og legger ned lokallag og at svært mange har engasjert seg, også SV lokalt. Det er neppe noen politisk enighet i Stortinget om å rasere noen av de vakreste plasser på Vestlandet. Regjering tenker nå plutselig økonomi, og mener at 500 millioner til master må holde. En ”usynlig kabel under fjorden vil koste tre ganger så mye. Noen mener den investeringen er peanøtter i denne saken.

Mange mener at Soria Moria ikke ble noe lykkens slott for Sv. Pluss at de hadde gjort det bedre i opposisjon enn i maktposisjon. Sv er regjeringspartiet som har fått til minst og har tapt flest stemmer siden siste valg. Spørsmålet om Sv finnes om noen år kan faktisk stilles. Det er sikkert ikke smart å ha makt – men ikke kunne bruke den.

Knut Storberget sier i følge Nrk at han ikke har noen innsigelser mot at butikktyverier med små verdier blir nedprioritert av politiet på grunn av manglende ressurser. Skal vi tolke det som at han ideelt sett ønsker at han kunne gi flere millioner fra sitt departement, eller at det ikke er nødvendig siden vi kan la være å prioritere mange forbrytelser? Han er statsråd i en flertallsregjering..

Han sier også at kriminalitet som ikke skal prioriteres er:
* Narkotika
* Prostitusjon
* Vold på utesteder
* Nasking
* Tigging

Kanskje lyder det logisk for en byråkrat med begrensede ressurser å dele ut, men for meg lyder det som en dårlig gjennomtenkt holdning til kriminalitet. Skal vi regne med at folk som slipper unna med å stjele varer for “bare” 1500 kroner ikke finner det lønnsomt å fortsette å stjele? Kan vi stole på at de pga. politiets og justisministerens velvilje vil holde seg til å kun stjele for mindre enn en viss sum hver gang?

Han har selvfølgelig et poeng i at både privatpersoner og firmaer må bidra så godt de kan til å ikke friste kriminelle unødig. Men slik det framstilles synes han det er urimelig å kreve at det offentlige/politiet skal bry seg med hverdagskriminalitet i mine øyne.

Skulle noen stjele min bil, er den kanskje for gammel og (økonomisk) verdiløs til at andre enn forsikringsselskapet bryr seg? Ingen grunn til å anmelde tyveriet til polititet? Selv med kjent gjerningsmann har vi jo sett eksempler på at saker henlegges.

Skal Norge fortsette å være en demokratisk rettsstat må vi ha råd til et politi og rettsvesen som bryr seg om den kriminaliteten som rammer enkeltpersoner og firmaer også. Jeg innser at uansett midler vil vi aldri komme helt i mål, men Storberget gir signaler som undergraver respekten for lovene. Jeg er ikke tilhenger av å utvide strafferammene generelt, men at de reglene vi har blir praktisert!

Hva synes du?

Jeg skal besøke en kamerat som bor i Snertingdal om en måneds tid. Vi skal ta med telt, fiskestenger og en klunk og bruke en langhelg et sted der vi kan få ørret med akseptabel snittstørrelse. Kanskje har noen av dere tips?

Kravene er at det ikke er rett ved vei eller tursti, litt “villmarksfølelse” må det være, men helst ikke lenger enn en times tid å kjøre fra Gjøvik, pluss det samme i gangtid fra parkering. Kravstore er vi!
Heller et vann/elv med noen store innimellom enn et overbefolket et.
I tillegg teller natur, utsikt og annet nesten like mye.

LIV gratulerer Tom Lotherington, vinneren av årest Wildenvey-pris.

Styret i Wildevey-Selsdkapet begrunner utdelingen slik:

Styret i Wildenvey-Selskapet har besluttet å tildele ”Herman Wildenveys Poesipris” for 2010 til forfatteren Tom Lotherington (60). Wildenvey-prisen tildeles en person eller en institusjon som har bidratt til utbredelse av kjennskap til Herman Wildenveys dikterverk og for arbeid for forståelse for poesiens betydning i det moderne samfunn. Prisen består av en plakett med Ørnulf Basts relieff av Herman Wildenvey og en sjekk på kr. 15.000.

Utdelingen vil finne sted under Wildenvey-dagene i Stavern lørdag 17. juli.

Tom Lotherington har en rik litterær produksjon bak seg. Han debuterte i 1972 med diktsamlingen ”Hverdagsfantasier” og har gitt ut fem diktsamlinger, tre romaner og 15 oversettelser og gjendiktninger. Han har tidligere mottatt Hartvig Kirans minnepris, Mads Wiel Nygaards legat og ble i fjor tildelt Bastianprisen for årets beste oversettelse for Jonathan Littells ”De velvillige”.

I 1986 skrev han biografien ”Wildenvey – et dikterliv”. Han har også skrevet boken ”Med solen ytterst i nebbet” om Harald Sverdrup.

Medvirkende til valget av Lotherington til prisen er også han arbeid for formidling av litteratur som ansatt i Norsk Forfattersentrum i perioden 1994 til 2006, de siste seks årene som senterets daglige leder. Han er også styremedlem i Norsk Oversetterforening og i norsk-finsk kulturfond.

Årets Wildenvey-dager i Stavern vil bli avviklet i dagene fredag 16. – søndag 18. juli.

Arrangementene starter fredag kl. 20.00 på Hergisheim, med en konsert der Camilla Wiig og Simen Revholr presenterer snoen av Kristian Haugers mest kjente melodier og Wildenveys tekster som Haugers har satt melodi til. Inngang kr. 200,-

Lørdag avvikles Wildenvey-Selskapets årsmøte i Hotel Wassilioff fulgt av et foredrag ved Øyvind Straume knyttet til årets Bjørnson-jubileum. Foredraget “Når han tier, blir det tyst” , handler om vår store nasjonalhøvding, Bjørnstjerne Bjørnson. Det begynner kl. 12.30, inngang kr. 100,-

Kl. 14.30 på Hergisheim, vil årets vinner av ”Herman Wildenveys Poesipris”, forfatteren Tom Lotherington, motta prisen. Gratis inngang.

Kl. 19.30 legger prisvinneren ned blomster ved Herman Wildenveys byste ved hotell Wassilioff..

Søndag kl. 12.00 blir det et arrangement knyttet til en minneutstilling i anledning av 100-årsjubileet for Bildende kunstnernes overtakelse av Citadelløya som sommerakademi. Utstillingen "-takk for alle dagene " vil omfatte en rekke kjente norske bildende kunstnere. Omvisning. Gratis adganf.

Anmeldt av Tone Lilleenget By

Mors Bok er historien om en spesiell barndom – på godt og vondt – og om forfatterens inderlige ønske om å slippe å tro på Gud. Men er det mulig, med en slik bakgrunn?

Margaret Skjelbred vokste opp i en Vestfoldbygd på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.

Forfatter: Margaret Skjelbred
Tiden Norsk Forlag, 2009
293 sider

Margaret Skjelbred skildrer sin egen barndom på mesterlig vis. Det er den lille jentas øyne vi ser igjennom, det er hun som vokser opp med en Gud som står over alt, i en liten haugianermenighet i Sandefjord. Vi får lese om hvordan sterk gudstro og -frykt preger hverdagen hjemme, og om hvordan det er å være den som skiller seg ut i venneflokken. En verden der langbukser på jenter, musikk, tv, pynt og dans er forbudt, hvor man må passe seg for synden og holde seg på den smale sti for å unngå å havne i helvete.

«Mange tror vel haugianere er en utdødd rase, to hundre år etter at Hans Nielsen Hauge vandret rundt – strikkende, fordi hendene alltid skulle være i arbeid – og prediket evangeliet i vårt ganske land, ertet på seg prest og øvrighet, havnet på tukthuset, ble løslatt og fortsatte sin gjerning med ufortrøden standhaftighet. Og det er nok ikke mange igjen av oss. Vi er en sjelden rase… Du kunne like gjerne vært hottentott, sier en av mine venninner, så eksotisk synes hun barndommen min høres ut.»

Det fortelles direkte, åpent og ærlig om foreldrene og oppveksten. Men til tross for det religiøse alvoret som alltid er til stede blir ikke resultatet en tung og sørgelig leseopplevelse, men isteden tankevekkende og engasjerende. For om foreldrene er strenge når det kommer til gudstro, har de likevel mengder av kjærlighet å øse utover de fem barna sine, noe som også kommer til uttrykk i stoltheten og kjærligheten forfatteren skildrer dem med.

Mors bok handler om mye mer enn religion og oppvekst, også. Den handler like mye om forsoning, aksept og ny forståelse, nå som forfatteren selv er mye eldre og skuer tilbake. Om hvordan man kan legge fra seg troen man er vokst opp med – om det da i det hele tatt er mulig?

«Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.»

Gjennom vekslingen av barndomsminner, refleksjoner og tanker i nåtiden og utdrag fra morens skrivebøker, skapes en variasjon som driver historien framover med god flyt.

Selv om forfatteren vokste opp på femti- og sekstitallet er en oppvekst preget av streng religiøsitet ikke noe som kun hører fortiden til. Man må ikke glemme at mange opplever en slik barndom også den dag i dag, hvor religionen hersker og setter grenser. Temaet er fortsatt aktuelt.

For denne anmelderen ble dette en svært begeistret leseopplevelse – trass alvoret. Man trenger absolutt ikke å ha hatt en lignende barndom for å få utbytte av Mors bok. Denne boken anbefales varmt.

Informasjon om forfatteren

Margareth Skjelbred er født i Stokke i 1949, og er i dag bosatt i Tønsberg. Skjelbred er opprinnelig utdannet som psykiatrisk sykepleier, og arbeidet i nesten tjue år på Vestfold Sentralsykehus. Som 34-åring debuterte hun med diktsamlingen ”Det er aleine du der”, og fra 1990 har hun vært forfatter på heltid. Hun har utgitt både diktbøker, barnebøker og romaner, over tjue bøker totalt. Hun er også mye brukt som oppleser av egne dikt, og har vært morgenkåsør i NRK.

I 1984 mottok Skjelbred Stokke kommunes kunstner-stipend,og i 1989 fikk hun Prøysenprisen. Hun fikk Vestfold fylkes kunstnerstipend i 1990, Tønsberg kommunes kulturpris i 1994, Vestfolds Litteraturpris i 2000 og Amalie Skram-prisen i 2005.

Med romanen ”Gulldronning, perledronning” som kom ut i 2004, fikk hun sitt gjennombrudd også hos et større publikum.

Skjelbreds forfatterskap er preget av et ønske om å fortelle den gode fortellingen, mer enn litterære eksperimenter og samfunnskritikk, men både romaner og diktsamlingene hennes har allikevel en klar sosial profil og folkelig forankring.

Tone Lilleenget By, Bokanmelder

Hester og ryttere langs veien fra Vestmarka og mot Fagerli er stadig å se. Jeg har ikke noe spesielt imot dem, men nå de legge igjen hestemøkk midt på sykkelstien og kaller andre menneske “gærne”, synes jeg de kan tenke seg om. Jeg regner med at disse ekvipasjene kommer fra Damgården, hvor jeg tilbrakte flere år da jeg var mindre.Jeg vet det er turmuligheter rundt denne rideskolen, jeg vet ikke om det er endret, så; hvorfor rir disse rytterne hele tiden langs veien? Hvor skal de?
Som tidligere nevnt, det er sett hestemøkk langs sykkel og – gangstien, noe om er utrivelig. En hest gjør tross alt fra seg i store mengder av gangen.
Jeg nevnte også at disse rytterne sier ting. Tidligst i dag skulle jeg hjem, jeg syklet, og da så jeg to hester gåede ved siden av hverandre lenger fremme. Som de fleste kan skjønne, to hester sperrer lett veien, så det er vanskelg å komme seg forbi dem. Jeg har selv drevet med hest,så jeg vet at de lett kan bli skremt, derfor bremset jeg tidlig ned, ropte til dem i stedenfor å ringe med sykkelklokken. Dessverre har jeg ikke verdens kraftigste stemme, så de hørte meg ikke. Jeg holdt meg noen meter bak dem, og den ene damen endelig så meg, ble hun helt forferdet: “Herregud, er du gæren?!” utbrøt hun.De laget plass,og jeg syklet forbi. Jeg hørte dem si ting som “kommer i full fart” og slikt. Jeg kom absolut ikke i full fart! Faktik synes jeg det var ganske fornærmende. Blir de så redde av å se en syklist, kan de hold seg i skogen rundt stallen sin, og ikke ri på en sykkelsti langs en mye trafikket vei!
Rir de langs veien på en sykkelsti på utrygge hester, kan de ta hensyn, ri etterhverandre, så hadde jeg syklet rolig forbi. De kan også passe på å fjene møkka etter hestene sine. Hundeeiere må fjerne sin møkk, da kan hesteeiere også gjøre det.

Som potetbonde er jeg kanskje hakket vel interessert i poteta.Siste statistikk viser at poteten raser ut som middagsmat på norske bord. Har vi innført middelhavskultur med pasta etc og glemt den gamle helten? Har Fedoneffekten hvert knusende? Nordmenn spiser nå minst poteter av alle europereere. I østeuropa spiser de 10 ganger mer potet! Det har hvert en del feilaktige reportasjer om at poteta er unødvendig, riktignok ikke en av de fem lengre osv. Men sannheten er at i et helseperspektiv er poteta sunnere enn både ris og pasta (unntak er fullkornspasta og upolert ris). Nordmenn spiser nå nesten like mye kjøtt som amerikanerne, og vi er verdensstørste på frossenpizza forbruk. Fedon har jo også lagt seg flat og sagt at poteten må gjerne være på bordet. Heller har vi ikke blitt så påvirket av middelhavsmaten, når pastaspisende italienere, fortærer mye mer potet enn oss. Før var det potet med litt kjøtt til, nå er det kanskje kjøtt med litt potet til…i beste fall:) Hva skjera?

Legene Erik Fosse og Mads Gilbert fikk Rendalen kommunes Vesleblakkenprisen 2010

De to legene får prisen for medmenneskelig innsats gjennom mange år og spesielt for befolkningen i Gaza 2008-2009. Fosse og Gilbert klarte å ta seg inn i Gaza og hjalp til med skadebehandling av ofrene etter bombingen av Gaza-stripen.

Vesleblakkenprisen deles ut av Rendalen kommune og tildeles personer eller organisasjoner som har utmerket seg ved å gjøre uegennyttig innsats for andre mennesker.

Prisen er et diplom, en statuett og et pengebeløp på til sammen 30.000 kr. Prisvinnerne får ikke beholde pengene selv, men får lov til å bestemme hvilket godt formål pengene skal gå til.

En verdig pris til to flotte medmennesker.
Ved å sette sine egne liv i fare bidro de til at hundrevis av mennesker fikk den
hjelpen de trengte!

Visste du at Klar for sjøen-kampanjen har samlet uthavner mellom Farsund og Halden? Du kan få de på din iPhone eller bruke kartet på kampanjesiden. Finn din egne lune vik i sommer.