Jeg innrømmer det gjerne, dette er noe jeg ikke kan noe særlig om. Jeg satser derfor på at noen av de som følger med på Linf kanskje har gamle bilder liggende, eventuelt historier som de vil dele med oss. Det har jobba folk i brudda rundt oss i årevis, en viktig næringsvei i kommunen(e) i hvertfall i hele min oppvekst. Det startet muligens med en arbeidsinnvandring fra Sverige – Bohuslän var kanskje et område hvor fagfolka kom i fra.
I dag er det større aktivitet i steinbrudda enn noensinne og slik kan det se ut feks ved et brudd i Tjølling – her fra Stålaker!

Foto:astridw

Fredag 1.juni kl.11.00 blir det igjen konsert på Siljan Sykehjems kantine. Denne gangen får vi besøk av Frode Kvisvik. Han har vært på Fredagskafeen her før med “Alle tiders musikk” sammen med Nicolae Bogdan.Han er også kjent i distriktet med “To Vise Menn” der han holder konserter sammen med Lars Andre’ Tokheim.
Frode presenterer utvalgte viser og låter, noen er egenprodusert. Han synger og spiller gitar.
Vi gleder oss og håper på full kantine.
Konserten har fri entre og er sponset av Siljan Kommune.
Vi ønsker Frode velkommen hit.
Kafeen er åpen fra kl.10.30
Alle velkommen !

Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Frps prinsipper kort:
- Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
- Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Via denne linken til FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg finner du beskrivelsen av hva vi ønsker dagens handlingsregel erstattet av. FrP bygger landet, vi bruker ikke opp oljepepengene.

Fredagskvelden for vårt vedkommende vil starte med et spennende oppgjør i Sandefjord da Runar tar i mot Urædd til dyst i 2. divisjon avdeling II.

Runar må nærmest kunne sies å være en komet i 2. divisjon etter sitt opprykk høsten 2011. Etter en seier hjemme og to seire på bortebane har laget full pott med 9 poeng etter tre runder. Ikke nok med dette, man har også en svært god målforskjell. 14 – 4 og hele 10 plussmål. Klart best i avdelingen. Vi merker oss i tillegg at man har scoret flest mål.

Med seier i kveld kan man passere Fossum Skien og lede serien med 12 poeng mot Fossums 10 etter at begge lag har spilt fire serierunder. Urædd på sin side står med “beskjedne” 5 poeng etter tre kamper, med to uavgjorte og en seier. Skal vi tro på at Urædd blir et topplag også i år, må det tas minst ett poeng fredag. Laget fra Porsgrunn har vist klare svakhetstegn i 2012 og må snart begynne å prestere skal de henge med i toppen.

For Runars vedkommende er dagens kamp nr to av tre i en “trio” av kamper som skulle bli den virkelige testen på om sandefjordjentene har hatt “begynnerflaks” eller om de kan bli et topplag i sin føste sesong i 2. divisjon.

Første delprøven bestod de med glans da de til de grader overbeviste ved å slå Skarphedin 5 – 3 på bortebane tirsdag 15. mai. Neste prøvesten kommer i kveld. Den siste i rekken av tre kommer tirsdag 22. på Eik da man skal møte EIK Tønsberg borte.

Kampene skal gå søndag 10. juni. Dette blir noen reale prøver for de to klubbene fra 2. divisjon avdeling II som har gått videre i J19 NM. Disse er Runar og Urædd.

Her er oppsettet;

Runar IL – Øvrevoll Hosle IL

Urædd FK – Lyn Fotball

LSK Kvinner FK – Stabæk

Klepp IL – Arna-Bjørnar

Volda TI – Åsane Fotball

Kattem – Trondheims-Ørn

Medkila IL – IF Fløya

Tromsdalen – Kongsvinger IL

Kampene er satt opp til å gå 10. juni.

Kilde www.fotball.no

av Eddie Whyte, Sandefjord Arbeiderparti

Kommunens innsats for å bekjempe fattigdom i Sandefjord ble behandlet i Helse- og sosialutvalgets møte i april. Arbeiderpartiet fremmet to tilleggsforslag på møtet. Det ene ble enstemmig vedtatt med støtte fra alle de politiske partiene. Det andre ble vedtatt med hele 10 stemmer mot FrPs én.

Det ene forslaget var rettet mot å kvalitetssikre tilbudet til unge arbeidsledige funksjonshemmede og det andre gjaldt en mer detaljert levekårsundersøkelse om tilstanden i de forskjellige skolekretsene eller valgkretsene i Sandefjord – slik kommunene i Bergen og Oslo har utført i sine bydeler og områder. Folkehelseprofilen for Sandefjord som by, viser nemlig at vi utpeker oss negativt på mange områder i forhold til landsgjennomsnittet. Arbeiderparti er opptatt av mer detaljert kunnskap om hvorfor.

Folkehelseprofilen forberedes av sentrale myndigheter og forteller oss at Sandefjord skårer dårligere enn landsgjennomsnittet på det meste. Sammenliknet med landet for øvrig har vi høyere andel innbyggere med kun grunnskole som høyeste utdanning, høyere andel mennesker med lav inntekt, høyere andel uføretrygdede mennesker under 45 år, høyere andel som bruker legemidler mot psykiske lidelser, høyere andel arbeidsledige og flere ungdom som slutter på skolen før de har fullført videregående nivå.

Denne generelle profilen er et nyttig verktøy og gir oss en pekepinn på hvilke områder vi som lokale folkevalgte bør prioritere dersom kampen mot fattigdom skal lykkes. Å bryte ned helseprofilen for hele byen og se nærmere på skolekretsene hver for seg vil gi oss ytterligere informasjon og en oversikt over eventuelle ulikheter internt i kommunen.

Lignende undersøkelser i Oslo avdekker levekårsforskjeller der forventet levealder varierer med opptil hele ti år mellom østlige og vestlige bydeler. I Bergen viser undersøkelsene store forskjeller mellom levestandarden områdene imellom. Arbeiderparti vil vite mer om situasjonen i vår by. En slik undersøkelse vil gi oss et tydeligere bilde på hvordan vi kan jobbe forebyggende og langsiktig for å bekjempe fattigdom og nød.

Da saken skulle til behandling i formannskapet, snudde imidlertid Høyre og stemte imot forslaget de hadde stemt for i Helse- og sosialutvalget. Det refereres fra møtet at forklaringen som ble gitt var at noen kunne oppleve det som stigmatiserende dersom deres bo-område kom dårlig ut av en slik undersøkelse. Det er en merkelig holdning og lite gjennomtenkt. Nok en gang får vi bekreftet at det er partipisken som rår i Høyre.

Det er umulig å bekjempe fattigdom uten kunnskap om omfanget og årsakene til det. Sandefjord skårer konsekvent dårlig på levekårsundersøkelser. Flere enn 4000 barn lever under EUs fattigdomsgrensen i Vestfold, nesten 900 av dem bor i Sandefjord. For ikke så veldig lenge siden kunne vi lese i Sandefjords Blad at antall mennesker i nød som oppsøker Frelsesarmeen for å hente mat, har økt betydelig de siste månedene.

Vi bor og lever i verdens beste land. Fortsatt fattigdom i Sandefjord i 2012 er en skam for folkevalgte som skal styre byen til innbyggernes beste. Og det er en enorm belastning for dem det gjelder. Å si nei til mer kunnskap om problemet er ikke holdbart.

Saken skal nå til behandling i bystyret der Arbeiderpartiet kommer til å fremme vårt forslag om mer detaljert kunnskap om fattigdom i Sandefjord på nytt. Vi oppfordrer Høyres folkevalgte til å tenke seg om og vise at partiet som har styrt Sandefjord de siste femti årene har en reell vilje til å bekjempe fattigdom. Problemet må belyses. Å feie det under teppet er ingen løsning.

Poet og billedkunstner Bente-Linn Bergene Huseby er født i Sandefjord, men bor i dag på Nøtterøy. Lørdan 19.05.12 kl. 16.00 lanserer hun dikt og kunst-boken ”stig ned, stig opp” på Cafe M i Tønsberg.

Boken handler om livet ; sorger, gleder, skuffelser og håp, om å stige ned i dypet av seg selv for så å stige opp igjen, om havet og månen. Boken er en fargerik kombinasjon av poetiske bilder og ord.

Jeg møtte min sorg og lengsel
i møtet med ditt blikk.
To brune øyne
hypnotiserte
virvlet opp historier
sterkt, levende,
farlig, trygt.

Så mye
i et eneste glimt.

Velkommen til Cafe M i Tønsberg 19.05.12 kl. 16.00

Da Ritva Fyhn-Pettersen skulle sortere bøkene i bokhylla i stua, valgte hun en litt utradisjonell løsning. hun sorterte bøkene etter farge. Resultatet har blitt en bokhylle som også er blitt et vakkert blikkfang.

- Det var litt tøft å skille bøker som hører sammen, forteller Ritva. – Men jeg angrer ikke.

I en tid hvor salget av e-bøker stadig øker, er det likevel mange av oss som fremdeles trives best med å lese bøker på gamlemåten. Og selv om et lesebrett kan inneholde tusenvis av titler, er det allikevel noe spesielt med det å kunne omgi seg med bøker. Det å kunne se, lukte, holde og bla i dem, rent fysisk.

Dagens byrunde starter vi med en rettelse, og det faktisk av en tittel som sto i vår egen avis mandag 14. mai på sidene to og tre.

Her var det en reportasje om Barnas Turlag som lærte ungene å lage seljefløyter – eller om de var av rogn? – og tittelen var «Pipe, pipe, vil du skal!».
Dette har fått to herrer, som begge er litt oppe i årene, til å reagere. Den ene er Jan Hetty i Bergeskogen som godt husker at han lærte å lage slike fløyter av faren sin, og den andre er John Flessum i Bergslia som skriver til oss:
Over side 2 og 3 i dagens ØP om å lage seljefløyter, så har noe gått galt. «Pipe, pipe, vil du skal!» kan umulig være riktig.
Skal man sitere en gammel regle, så bør den være rett skrevet. Her er i alle fall slik vi lærte den: «Pipe, pipe, vil du sva, skal du få, kjøtt og kål i kongens gård, og 1.000 kyllinger attpå». Det låter vel bedre også. Og det var veldig viktig at man fikk seljen eller rogna til å sva, altså å slippe barken.
Da skulle vel det være i orden og herrene Hetty og Flessum har fått rettet på en åpenbar feil. Men saken er vel dessverre at ungene i dag ikke vet hva en seljefløyte er, langt mindre «å sva». Apps, USB-kabler og åndssvake pc-spill har de imidlertid god greie på.

Bøndene aksjonerer etter det mislykkede landbruksoppgjøret og det har fått mange til å reagere. Blant andre Gunnar Kristiansen som har skrevet følgende melding til Byrunden på nett, altså på op. no:
– Jeg synes at bøndene bør roe seg ned. Tror at de har nok til salt i grøten fra før. At de skal få lov til å hindre trafikk med sine store traktorer med stereoanlegg. Hvis vi vanlige industriarbeidere kunne skrive av på skatten som bonden gjør, ja da hadde vi hatt det bra. Nei, nok er nok ellers må vi spa opp plen og sette poteter og grønnsaker for å ha noe å gå på.

Så får en være enig eller uenig. Dette var i hvert fall Gunnar Kristiansens mening og den bringer vi videre i Byrunden.

Så går vi over til takksigelser og slike er jo alltid hyggelig å viderebringe:
– Vi er to godt voksne damer som var på vei fra Tvedalen med bil nylig da eksospotta på bilen plutselig løsnet og falt ned. Vi stoppet og sto der nokså fortvilet. Da kom det ung mann kjørende. Han stoppet og sørget for å binde opp potta, slik at vi kunne komme oss videre. Nå vil vi gjerne gjennom Byrunden takke den kjekke, unge mannen som hjalp oss. Det var flott gjort, sier en fornøyd dame på telefonen. Og herved er takken og rosen videreformidlet.

Når vi først er inne på bilkjøring, så er tiden inne til å minne om at man plikter å ha lysene på bilen i orden. En drosjesjåfør kan fortelle at svært mange kjører rundt med feil og mangler på lysene.
– På en tur til Stavern registrerte jeg ikke mindre enn sju møtende biler som manglet en pære på et av hovedlysene, sier drosjesjåføren. Riktignok går vi mot lysere tider, men det lønner seg å sjekke at billysene virker som de skal. Hvis ikke kan det vanke sviende bøter hvis man blir vinket til side av politiet. Sin egen sikkerhet er det også viktig å tenke på. En synes utvilsomt bedre når billysene virker.

Ikke noe i papirutgaven foran kampen FKT var viktig for ØP, viste seg at ex-LHK spillere er viktigere enn et lokalt toppoppgjør i Vestfold. Godt vi alle fall kunne lese noe om det i Tønsbergs blad.

Men vi får vel bare innse at vi ikke er “verdige” enda til å være Larviks fanebærere når det kommer til fotball, da til tross for 2 plass i 2 div.

Men kudos for at dem valgte Fram som toppside oppslag etter kampen på nett, dette er stor fremgang fra den lille saken dem pleier å slenge inn i et hjørne, da med dertil link til liveoppdatering fra et annet nettsted.

Men ordlyden sier egentlig det meste, når vi blir referert til er det torstrandsguttene og når dem fra LHK blir referert til er det larviksjentene, da selv om ingen av dem er fra Larvik engang.

Ingen hemmelighet at ØP ønsker fortsatt en plastikkklubb til lede an Larvik i fotball, da dem nærmest lever i en utopi at dem vil lykkes og helst bruker Sandefjord Fotball som referanse, men ignorer at dem holdes med kunstig ånderett med enorme sponsorer, lite tilskuere og nærmest ingen lokale spillere og FK Tønsberg som også er sammarbeids-klubb ligger bak oss på tabellen og var nærme konkurs i vinter. Men det faktumet at Fram tok initiativet til Larvik Fotball, tok ansvar når dette gikk på rumpa, brukte penger for å løfte laget igjen og har inngått samarbeid med nær sagt alle klubbene i byen for et elite lag for seniorer og juniorer, samt bragt stolthet og engasjement i byen igjen bryr dem seg nevneverdig om. Men så fort dem kan grave opp noe negativt om Fram, da gjerne uten å nærmere ettersyn om hva de faktiske tallene og saken gjelder, samt bruke en nært 1 år gammel nyhet (som at mange trakk seg fra hovedstyret) som forside sak, ja da er jaggu meg ØP kjappe med skrivefingeren.

Når LHK spilte CL finale (all ære til dem) gikk redaktøren ut å skrev en lederartikkel om vi skulle glemme Fram og Turn, det var LHK som var Larviks stolthet. ØP har heller aldri skrevet en kritisk linje om LHK, da til tross for at dem ble reddet av kommunen og at dem mottar støtte i 100000 klassen hvert år, til tross for at dem går med overskudd. Vi har ikke engang fått våre rettmessige penger for bygging av kunstgressbane som resten av klubbene i Larvik har fått. Ei heller det faktumet at det knapt var mennesker i Arena i serieavsluttningen mot rivalen Byåsen og vi hadde nærmest 1000 mennesker mot Tønsberg.

Da mer eller mindre alle lag har støtte fra sin lokalavis, så har vi en lokalavis som helst vil bruke VG overskrifter for å dra oss ned. Heldigvis kan vi ha 1000 mennesker i framparken og 11 stolte menn på banen som snakker for oss.

Hilsen en meget stolt framgutt som skulle ønske at larviks viktigste medium var i alle fall litt mere respektfull ovenfor hva vi faktisk har prestert og presterer.

17.mai feiret Thomas og jeg som vanlig med en fisketur i vår frie natur, og til ære for dagen valgte jeg å prøve en Olsen først. Det er det nærmeste man kommer flagget i min flueboks.

Fisk fikk jeg ikke på den, eller noen andre mellom regnbygene, men kompisen knep en liten men vakker ørret på en gullhodenymfe.

Fra Hans Nielsen Hauges Postille
Lektien på Kristi himmelfartsdag.
Ap. Gj. 1, 1 – 11.

Den første tale har jeg gjort, o Teofilus, om alle de ting som Jesus begynte, både å gjøre og å lære, inntil den dag han ble opptatt, etter at han hadde gitt apostlene, som han hadde utvalgt, befaling ved den Hellig Ånd; for hvem han også fremstilte seg selv levende med mange beviser etter at han hadde lidd, da han ble sett av dem i førti dager, og talte om de ting som hører Guds rike til. Og da han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle vike fra Jerusalem, men ble etter Faderens forjettelse, som I har hørt, (sa han), av meg. For Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellig Ånd ikke lenge etter disse dager. Da de nå var kommet sammen, spurte de ham og sa: Herre! vil du på denne tid gjenopprette riket for Israel? Men han sa til dem: Det hører ikke eder til å vite tider eller timer som Faderen har satt i sin egen makt; men I skal få den Hellig Ånds kraft som skal komme over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og inntil jordens ende. Og da han hadde sagt dette, ble han opptatt mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne. Og som de stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær, og de sa: I galileiske menn! Hvorfor står I og ser opp til himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme (igjen) på samme måte som I har sett ham fare til himmelen.
Hører dere brødre som av Gud utvalgte er, vår sang og tale om Guds kjærlighet skal være, hvorledes vi skal sikke oss her i tiden, så vi kan komme der i Himmelens Frydesal. For det ser vi våre medbrødre før hadde gjort, som vi og leser i vår dags Lektie: at apostelen gjorde den første tale om alle de ting som Jesus begynte både å gjøre og lære, dette begynte Han ikke bare men og ble ved inntil fullbyrdelsen. På den dag da Jesus ble tatt opp til Himmelen, etter at han hadde gitt apostlene, de Han hadde vagt ut, befaling ved Den Hellige Ånd, etter at Han hadde fullbyrdet lidelsen, viste seg selv levende med mange klare beviser, da Han ble sett av dem i 40 dager, og talte de ting som hørte til Guds rike, og da han var samlet med dem, befalte Han dem, at de ikke skulle vike fra Jerusalem, men bie etter faderens forjettelse, som I har hørt, (sa han), av meg. For Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellig Ånd ikke lenge etter disse dager. Av dette bør vi ta eksempel til ikke bare å tale om Kristi lære hva den var, men og gjerning, da det er vel å lære men kan ikke gagne noe uten at gjerningen følger med, for lærdommen må forvandles til levnet, og det skjer ved Den Hellige Ånd, dette gir oss da løfte på Guds Rike , når vi får makt av ham til å gjøre Guds vilje. Dette løfte skulle vi forvente, og ikke vike fra det åndelige Jerusalem her oven fra. Eller Guds nådes åpenbarelse fra Himmelen, med kraft og kjærlighet innøst i våre hjerter, så vi ikke bare blir døpt med den utvortes dåp og kalt kristne, taler om Guds vilje med munnen, men at vi og blir salvet med Den Hellige Ånd og troens kraft i hjertet, dette skjer når vi vender vårt sinn til Himmelen og venter på Herrens miskunnhet, tror Hans godhet og skikker oss så vi kunne motta den. Vi må da, som sagt er, både tale om Kristi lære i våre sammenkomster hvor vi er og således anvende dem på oss, for hvor godt er det ikke da at vi handler om våre gjerninger, hvilke eksempler bør vi da ta i dem, og det ser vi bestandig, at disiplene forteller sine gjerninger, og da det gir mer ettertanke enn ord, for når vi viser og forklarer hva vi utretter, så må det vekke en annen til ettertanke om han arbeider på det samme gode, og Den Hellige Ånd som vil prente lære i hjertet, virker visst, da liv og kraft blir til gode gjerningers øvelse 1 Tim. 4, 12. Men når slik tale faller så kommer det spørsmål ved de tilstedeværende, likesom dem gjorde som hørte Jesus, de sa: Herre vil du på denne tid oppreise Israels rike, for da vil vi gjerne vite tiden og hvorledes det skal gå både med nådens rike på jorden og herlighetens rike i Himmelen. Men som Jesus svarte, det hører ikke eder til å vite tider eller timer som Faderen har satt i sin egen makt. Slik må vi alltid svare, for det hører ikke oss til å se inn i Guds råd, da vi ikke kunne tåle å vite verken ondt eller godt, glede og sorg som skal møte oss, for var det ondt, så ville vi bli mismodige, ja ofte unngå og fly for det som Herren ville vi skulle lide, både for det som Herren ville vi skulle lide, både for å rense oss selv, og å bevise Guds ære og makt ved vår tålmodighet å lide ondt. Derimot var det noe godt, så ville vi bli sikre og hovmodige, så vi føler hvor unyttig det er ikke å vite av det eller ha trygghet og være sikre for fiendens fred, sover vi så våker han og inntar vår tros festning, da vår tro er levende og får bestandig stride, så vel utvortes men især innvortes mot fiendene. Som vi da ikke kan tåle og vite tiden om nådens rike florerer i det gode, og fall eller lidelse av det onde, så kan vi enda mindre tåle å vite hvor nær Herren ville opprette herlighetens Rike hisset. For dem som venter gleden der, å komme inn hos Gud og har fornektet verden her, de ville av lengsel forsømme den gjerning Gud hadde satt dem til her i verden, og i tillegg bli stolte og trosse mot verdens barn som de er iblant, likesom en del fiender gjør når de skal flytte av tjenesten. Derimot ville verdens onde mennesker, de som trodde Herrens budskaper, de ville vel forskrekkes og frykte for vredens dag kommer, likevel til ingen lydighet eller beredelse idet mer enn som Esekias som visste sin dødsdag, ydmyket ba og ble tillagt femten år å leve på. Likevel gikk han sener hen å forarget Herren; Es. 38, 39. Ellers ville Herren ikke ha åpenbart den dag, for Han skal komme som en tyv om natten, ikke at han er en tyv, for Herren har rett å kreve sitt, straffe og ødelegge Hans røvere, og likesom de onde da hadde stjålet fra Ham, så vil Han og komme uforvarende over dem på den tid de ikke ville. Mat. 25, 13. Altså hører det ikke oss til å vite tiden. Mange er og blitt forførte ved å granske etter den dag som likevel Herren har satt i sin makt.
Men I skal få den hellig Ånds kraft som skal komme over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og inntil jordens ende. Det vil si: Å motta Guds kraft fra det høye, og la våre hjerter bøye seg under det, styre og drives til å vitne ved en levende tro på Jesus, at Han er død og oppstanden, vist seg levende på jorden og er faren til himmelen. For da Han hadde sagt dette, ble Han tatt opp, så de såg på det, og en sky kom og tok Han bort fra deres øyne. Dette hører oss til å motta denne kraft, som viser seg levende, og farer til Himmelen med vårt sinn og ånd, fester der vårt borgerskap og samler der vår eiendom, har der vår lyst til himmelske eller åndelige ting, som Paulus sier: at vi er på grunn av den Guds kraftige tro oppstandne med og satte i Himmelen i Jesus Kristus, Ef. 2, 6, dette skulle vi vitne til jordens ender. Disse ord av vår Lektie, nemlig: at vi skal vitne til jordens ender, er å gjendrive den verdens, som sier at Kristi befaling om å gå ut i verden og forkynne Guds Evangelium, skulle bare være den tid apostlene virket. Men de nådde ikke til jordens ende, derfor ba Jesus til sin Fader for de som siden på grunn av apostlenes ord, trodde på Ham, Joh. 17, 20, og de er det fra den en: Ords forkynnelse til den andre som mottar det, de vitner inntil jordens ender. Dette Evangeliums vitnesbyrd for verdens undergang, skal vitnes i hele verden.
Vår Lektie slutter med disse ord: og som de stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær, og de sa: I galileiske menn! Hvorfor står I og ser opp til himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme (igjen) på samme måte som I har sett ham fare til himmelen. At Gud utsendte disse to til å forkynne for dem, det skjedde for at de ikke skulle stå og stirre opp mot himmelen med deres kjødelige øyne, men vite hva de bør gjøre etter Jesu befaling, å forkynne Hans døds og blods utgytelse, og ved det vinne seier over djevelen. Likedan om Hans oppstandelse, liv og kraft at Han vil komme igjen på Dommedag med all makt i avmakt, at det skrøpelige sårede legemet som var gjennomstukket og gjort blodig, skal forklare hans guddommelige makt, og da vil det bli glede for alle dem som har mottatt Ham her, i troen fått legedom i Hans sår, dem vil Han bli en deilig Brudgom for, ikke lik verden som glimrer utvortes i anseelse, og viser bruden et skinn av dyd, likevel fullt av stort mot og kraft av ondskap, med hat, vrede, underkuelse, forargelse osv. Nei, Han har ikke utvortes anseelse for verden, som de hovmodige vellystige mennesker, for de sier: vi så Ham, og der var ingen skikkelse hos Ham, som vi kunne ha lyst til, Es. 53, 2. Derfor foraktet, spottet og slo de Ham i hjel, dette vil de på den dag han kommer i skyene med kraft og stor herlighet, får se den som de har gjennomstunget, og da smertelig gråte og hyle for Hans vrede, Åp. 1, 7, over sine fiender som legges til Hans føtters fotskammel. Derimot de som her har mottatt Ham i fornedrelsesstand, ansett Hans ydmykhet og ydmyket seg som han der var den ringeste tjener, og ikke sparte sitt eget liv. Dette vil glede dem med en så hjertens gjenkjærlighet, så de med blir forbundet med hverandre i kjærlighets bånd. La oss alle motta hans Ånd og søke med Ham vår Faders ære og nestens gagn å befordre som vårt eget, i det at vi er faret opp med vår ånd iblant det himmelske borgerskap, og daglig er berett veien og særlig i vårt legem, at hvor nær vi skilles herfra, vi da kan følge Ham inn i himmelens sal. Amen.

Språk er vi opptatt av i Byrunden og vi gjør det beste vi kan for at språket skal være riktig. Men det norske språket inneholder mange feller, og Kirsti Ødegaard har sendt oss eksempler på noen av dem.

Hun skriver:
– Jeg vil bare be dere slutte å omtale den tradisjonsrike musikken i Bøkeskogen som KORALLMUSIKK. Koraller lever i havet! Koraler har liksom mer med det musikalske å gjøre. Så det er fint om dere kan kalle det KORALMUSIKK.
I spalten om «min film» er det et fast spørsmål: Hvor ofte går du på kino? Da er svaret ofte: Nei, det gjør jeg ikke. God dag mann økseskaft. Les gjennom og spør heller: Går du ofte på kino? Og skriv for all del ikke SJELDENT. Man går eventuelt SJELDEN på kino. Det kan være en sjeldent fin film. Det er noe helt annet enn sjelden fin film. Så sjelden betyr «ikke ofte» (uten t).
Og husk at man står ikke ovenfor en utfordring, men OVERFOR. Ovenfor er jo høyere enn.
Han brant heller ikke lyset i begge ender, men BRENTE det. Lyset brant, men han brente det.

Gode rettelser fra Kirsti Ødegaard, dette. Problemet er imidlertid at man ofte skriver som man snakker, og det blir jo ikke helt bra. I norsk har vi noe som heter rettskrivning, og det skal selvsagt som ordet sier være rett.
Det går liksom ikke an at alle gjør som Roald Amundsen og lager sitt helt eget skriftspråk. Språket er faktisk det viktigste av det som gjør oss til ett folk.

Så går vi over til tindebestigning og spreke gjenger og i den anledning har vi fått en henvendelse fra Morten Aaltvedt som skriver:
– Hei. Denne spreke gjengen fra Larvik besteg søndag 13. mai Larviks høyeste punkt, Varden (Berganvarden) på 456 meter over havet. Turen gikk fra Vindfjelltunet, via Østervann, Bøsetra og opp den krevende og uveisomme lia på nordsiden av Varden. På toppen ble strabasene belønnet med flott utsyn over Larvik og Lardals vakre natur. I nord kunne snø-kledde Telemarksfjell beskues. Nedturen via Bergansetra gikk på vårkledde lier. På bildet ser vi fra venstre: Roy Arnesen, Berit Austefjord, Lise Eide, Hilde Høgset, Una Skinlo og Svein Solberg.

Og dette er utvilsomt en tur flere burde ta. Larvik og Lardal har for øvrig mange flotte utsiktspunkter og en behøver ikke slite seg opp til Berganvarden, selv om det absolutt er anstrengelsen verd. De som ikke er fullt så spreke, kan for eksempel ta en tur til Musekollen, Salsås eller Signalfjellet i Stavern. En vil ikke angre på det heller.

I morgen er det 17. mai og denne henvendelsen kommer nok litt for sent til at kommunen kan få ordnet opp før nasjonaldagen. Imidlertid bringer vi den videre likevel. Byrundens lesere skal tas på alvor: – Jeg håper snart kommunen tar tak og soper gatene. Synes ikke det ser ut til at de har begynt noe sted. Unger på sykler på første året sliter godt med grusen etter strøing i vinter. Hadde vært litt lettere å vaske sår og hyggelig med penere gater til 17. mai dersom de hadde vårryddet litt.